Kort fortalt er altså «Drop» forskjellen i løpeskoens såle fra forfot til hel. Hvis den er like høy foran som bak, så er det nulldropp. Hvis du for eksempel har en sko som er 12mm høyere i helen enn i forfoten så har den 12 i dropp.
For ca 10 år tilbake skjedde den en stor endring, der skoene før var bygget opp med mye teknologi og demping i helen, ble det det spekulert i om en stor hel var til hinder for en god løpsteknikk. Derfor ser du i dag stor variasjon i dropp ut i fra hvordan skoens bruk er tiltenkt. Tradisjonelt har løpesko hatt dropp på 12 – 14 mm uansett hvordan type sko det har vært. I dag ser vi at det varierer fra 0 mm og opp til 12 mm.
Hvordan påvirker skoens «dropp»?
Tanken bak en lavere «dropp» er at du skal ha skoen mer under deg, skal være lettere å sparke i fra og være med frampå. Dette gir ett bedre fraspark, og vi sier gjerne at du lander på mellomfot og ikke helen. Jo lavere «dropp» jo mer kreves av legger og akilles.
Når du har såkallt «nulldropp» er altså skoens hel like lav som forfoten og du har en flat sko.
Skal jeg bruke lav eller høy «dropp»?
For en mosjonist og turgåere er det gunstig med en sko med høyere dropp. De største merkene er ofte konservative når det gjelder dropp og har forskere som mener det er mest skadeforebyggende med over 8mm dropp.
Skal du derimøt løpe fort og trenger en raskere stegavvikling er det å gå ned på dropp noe som kan gi deg mer effektive steg
Det som er verdt å legge merke til er at man bør trene seg opp til å løpe med lav dropp, da dette krever mye mer av foten enn når man lander på helen. Start gjerne med korte turer og bygg deg opp videre her.
For mannen i gaten er dropp på 8+ det beste.
