Den moderne formen med taper- og rockertupp løfter skien lett ut av snøen, gjør at skien ikke hekter så lett og gjør det enklere å sette opp svingen sammenlignet med mer tradisjonelle fjellski. Dette betyr at man får en ski som håndterer det meste av terreng og oppleves mer leken og tilgivelig når forholdene er krevende.
Otto Sverdup BC har en spennkurve som gjør skien egnet for litt lengre turer, og kanskje spesielt i varierende og kupert terreng. Denne skien har et litt stivere spenn og en god smørelomme, som sammen med myke tupper med moderne form sikrer en effektiv turski. Formen og de tilgivelige tuppene gir også en ski som er veldig svingvillig og oppleves som lett å håndtere. Dette er rett og slett en moderne vri på en god klassisk fjellski, som vil passe de aller fleste fjellfolk!
Ønsker du å få mest mulig ut av fellesystemet til Åsnes, anbefaler vi å benytte en tilpasset felle, enten X-skin 45mm Mohair til kaldt føre/moderat terreng, eller X-skin 45mm Nylon ved vått føre/bratt terreng.
Otto Sverdrup (1854 – 1930) var med Nansen på ski over Grønland, og var kaptein for skuta «Fram» under den første Fram-ekspedisjon. Han ledet selv den andre Fram-ekspedisjon i årene 1898-1902. Otto Neumann Knoph Sverdrup regnes som «en av de tre store» i norsk polarhistorie, ved siden av Nansen og Amundsen. Et navn som ikke har fått nok oppmerksomhet i skyggen av de to andre.
Ekspedisjonene samlet inn en enorm mengde forskningsmateriale. Dette resulterte i 39 avhandlinger fra 34 forskere som deltok i bearbeidingen av materialet. Ekspedisjonene til Sverdrup la også grunnlaget for kart som ble benyttet av kanadiske myndigheter helt frem til 1960-tallet. Blant områdene som ble kartlagt var tre øyer som ble kalt opp etter ekspedisjonens sponsorer. De tre fikk senere fellesbetegnelsen Sverdrupøyene, og er i dag en del av øygruppa Dronning Elizabeth-øyene i Nunavut-territoriet.
Otto Sverdrup mottok gjennom livet en lang rekke utmerkelser, bl.a. gullmedaljer fra Det norske geografiske Selskab (1889), Royal Geographical Society (1903) og en rekke andre geografiske selskaper, og han var æresmedlem av flere av selskapene. Han ble utnevnt til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden etter den 1. Fram-ferd 1896 og fikk storkorset etter den 2. Fram-ferd 1902.